Historikk
HISTORIKK
Dokken - Bredalsgården
Dokkens hovedgård ble til Bredalsgården da Herman B. Bredahl kjøpte stedet i 1859. En tidliger eier var Henrich Berle fra Stavanger. Han var brygger og drev handel på Stranden (i Berlegården) og hadde sin lystgård i Dokken på slutten av 1700-tallet. Etterkommerne hans leiet ut herskapshuset som trakteursted med kjeglebane. Stedet hadde enda noen eiere før Bredahl kom inn i bildet. Dette kan vi lese i heftet "Bergenske Lyststeder" av Bjørn Trumpy, (1977).
Herman B. Bredahl var rentenist og skipsbygger, men drev også gårdsbruk på Bredalsmarken.
På fotografier tatt fra Damsgårdssiden av K.Knudsen i 1890-årene, kan herskapshuset skimtes mellom trærne på Bredalsmarken. Bildene kan søkes frem på Universitetsbibliotekets webside www.ub.uib.no/avdeling/billed.
Regulering av Møhlenpris og Dokken i 1903 innebar bedre kommunikasjon mot byen. Videreføring av Professor Hansteens gate via Dokken til Nøstet, bro over Puddefjorden og tunnel under Nygårdshøyden var med i planarbeidet allerede den gangen. De to siste ideene tok det jo lang tid å realisere. (Fra Bergen Bys Historie, Universitetsforlaget.)
Utbygging av Dokkeskjærskaien førte til at herskapshuset og hagen ved Bredalsmarken måtte vike plasssen for jernbanespor og lagerskur, før siste krig.
AS Bredalsgården
AS Bredalsgården ble stiftet i 1939. De første aksjonærene var Didr.Andersen & Sønn, glassmester, Haldor Eide, byggmester, Arent Greve, arkitekt og Chr. M.Vestrheim, rørlegger. Bygget er tegnet av Arent Greve og var ferdig prosjektert i 1939. Tomt var skaffet til veie i 1940. På grunn av krigsutbruddet var det imidlertid risikabelt å sette i gang et så stort byggearbeid.
Søk på internett viser at arkitekt Arent Greve også har tegnet Auto 23 sitt salgs- og utstillingsbygg fra 1938 i Lars Hilles gate, den gang et svært moderne bygg til ære for tidens nye statussymbol, bilen. Idag rommer huset treningssenter (Sats). Dale Kraftstasjon er et annet av hans større arbeider.
I 1946 behandlet kommunen søknad om byggelån fra AS Bredalsgården. I Bergen Byarkiv kan vi lese referater fra bystyresaker. Kommunen påtok seg på den tiden oppgaven med slik finansiering i påvente av at Husbanken skulle bli etablert. Rådmannen var litt betenkt over å yte lån i dette tilfellet siden aksjonærene i selskapet hadde egeninteresser som håndverkere og leverandører, et selskap med ervervs formål i motsetning til sosialt formål. Behovet for arbeidsplasser etter krigen påvirket beslutningen om igangsetting av prosjektet så søknaden ble innvilget.
Interessant er det også å lese at kommunen foreslo å forandre det prosjekterte sentralvarmeanlegget til en kombinasjon av elektrisk og ovns-oppvarming. AS Bredalsgården la frem kalkyler som viste at dette ville bli 20% dyrere og fikk dermed gjennomføre sin opprinnelige plan.
Det sosiale aspektet ved bygget var altså ikke tilstede. Behovet for sosial boligbygging var særlig stort på grunn av krigens ødeleggelser. Huset AS Bredalsgården var påtenkt i en annen tid.
I forhold til andre nybygg i 40- og 50-årene er huset av de mer påkostede. Inngangsparti med baldakin over dobbel hoveddør gir et fint førsteinntrykk. Rommelige ganger med svingdører og veggtavler med henvisning til de enkelte beboernes leiligheter var (er) heller ikke vanlig standard. "Millionbygget" ble huset lenge kalt. Det var dyrt å bo her, ja så dyrt at beboerne kanskje ikke hadde råd til å spise annet enn grøt? "Grauthuset" var nemlig en annen betegnelse.
Torborg Nedreaasgate
Professor Hansteens gate nord for Puddefjordsbroen ble omdøpt til Torborg Nedreaas gate på 90-tallet. Tidligere kunne man, på lang avstand, se hvilken av inngangene som var nr. 18 eller 20. Husnumrene var utformet i lysstoffrør og plassert på hver side oppå hver av baldakinene. Innretningen var sårbare for vær og vind og måtte til slutt fjernes. En slik luksus er det ikke økonomi til å pynte seg med idag.
Huset har en særegen stil, men "funkis"er det ikke helt etter boken å si. En riktigere benevnelse kan være "mellomkrigsmodernisme". Lokale myndigheter og andre har uttalt at husrekken er et meget godt eksempel på blokkbebyggelse fra årene like etter krigen - og bevaringsverdig.
Av Trude Mjellem / 7.11.2007